Dette er Hivfondet

"Hivfondet - til hjelp i en vanskelig situasjon" er resultatet av en sammenslåing av tre fond/legater som alle hadde som formål å gi støtte til personer med hiv og aids; Henki Hauge Karlsens minnefond, Per Høydahls legat og Det norske hiv-fondet.

  • Henki Hauge Karlsens minnefond
    Henki Hauge Karlsen sto i åttiårene fram som den første som gav aids et ansikt i Norge da han på tappert vis kjempet mot en usaklig oppsigelse fra sin arbeidsplass på grunn av sin hivsmitte. Han vant kampen om den ulovlige oppsigelsen, men tapte kampen mot aids. Etter Henki Hauge Karlsens død ble det opprettet et minnefond. Dette er en av tre grunnpilarer i "Hivfondet til hjelp i en vanskelig situasjon".

  • Per Høydahls legat
    Per Høydahl ga i sitt testament midler til opprettelsen av stiftelsen "Per Høydahls legat". Per Høydahl hadde som aidssyk svært god nytte av terapeutisk behandling, og ønsket å bidra til at andre hivpositive og aidssyke skulle få muligheten til å søke slik behandling.

  • Det Norske Hiv-fondet til minne om Gudmund Bakaas
    Dette var Pluss-LMAs fond for utdeling av midler til enkeltpersoner. Gudmund Bakaas ga et stort bidrag til Det Norske Hiv-fondet. Ut over hans gave gikk blant annet inntekter fra salg av solidaritetssløyfen inn i dette fondet.

Styrene i de tre fondene fant at ved å samle kapitalen i ett større fond, ville formålene bedre kunne oppfylles, forvaltningen av fondet kunne bli mer profesjonell og det ville kunne utdeles mer til enkeltpersoner. I tillegg var det for Pluss-LMA et poeng å bidra til at fondet ble løsrevet fra Pluss-LMA, da Hivfondet skal komme alle hivpositive til gode - uavhengig av tilknytning til interesseorganisasjon.

Hivfondets formål speiler formålene til de tre tidligere fondene. Hivfondet er et velferdsfond for hivpositive og aidssyke i Norge, det er ikke et forskningsfond.

Den 12. desember 2001 ble det avholdt konstituerende møte for det nye, sammenslåtte fondet med navnet "Det Norske Hiv-fond til minne om Henki Hauge Karlsen, Gudmund Bakaas og Per Høydahl". Navnet er senere blitt endret til "Hivfondet - til hjelp i en vanskelig situasjon"


Hvorfor et eget fond for hivpostitive?

Forholdene for hivpositive har endret seg enormt de årene smitten har rammet personer i Norge. Gjennom åttiåra var det et ensidig fokus på at smitte innebar snarlig død. Blandingen av dårlige fremtidsutsikter og et sterkt stigma ble for de fleste kolossalt tungt å bære. I denne tiden stod Henki Hauge Karlsen fram som den første som gav aids et ansikt i Norge. Han kjempet tappert mot en usaklig oppsigelse fra sin arbeidsplass på grunn av sin hivsmitte. Han vant kampen om den ulovlige oppsigelsen, men tapte kampen mot aids. Etter Henki Hauge Karlsens død ble det opprettet et minnefond som ble forløperen til det som i dag er "Hivfondet til hjelp i en vanskelig situasjon".

Nittiåra ga etter hvert mange hivpositive en større optimisme. Nye medisiner kom og ga hivpositive nytt håp om både et mer normalt og lengre liv. Til tross for den positive effekten av de nye medisinene, har bivirkningene vært så mange og så sterke at de for noen har gjort livet nærmest uutholdelig.

Livet som hivpositiv fortoner seg svært forskjellig fra person til person. Noen kan være fysisk relativt friske, men har som følge av stigma tøffe psykiske dager. Andres fysikk har ført til uførepensjon i tidlige år. Som en følge av at uførepensjon ble søkt om og innvilget i unge år, får mange hivpositive lav trygd, og har således ofte problemer med dagliglivets utgifter. Det finnes i dag mange innvandrere som er hivpositive, mange er sosialhjelpsmottakere, mange lever i skjul for den skammen det ville vært i akkurat deres miljø å være kjent som hivpositiv, og mange er barn eller unge uten foreldre i Norge, med en økonomi som er svært ulik norske ungdommers.

Tanken er at "Hivfondet - til hjelp i en vanskelig situasjon" skal bidra til å bedre hivpositives livssituasjon gjennom å yte støtte til de som er vanskeligst stilt. Mange trenger støtte til rekreasjon som de ikke får ellers. Mange trenger støtte til videreutdanning eller nyutdanning fordi de har fått bedre helse som følge av medisinene. Mange trenger støtte til å søke alternativ eller supplerende behandling som det vanlige helsetilbudet ikke dekker.


Fondets organisering

Fondet er bygget opp med et representantskap som i sin tur har plukket ut et styre til å forvalte midlene. Det vil si prøve å øke de midler som nå er til rådighet, samt dele ut midler til søkerne. Det er representantskapets og styrets intensjon at det kun skal deles ut midler fra overskuddet i fondet og at kapitalen ikke skal røres. Dersom ny kapital blir tilført fondet betyr det at renteinntekten stiger, og derved pker utbetalingene.

I representantskapet sitter i dag representanter for de sammenslåtte fondene og personer med kjennskap til og interesse for hivpositives livssituasjon både i Norge og internasjonalt. Representantskapet består av :

  • Advokat Christian Kofoed-Steen (leder)
  • Professor emeritus Stig Frøland
  • Forskningsdirektør Arne Grønningsæter

I styret sitter personer med kjennskap til og erfaring fra hivpositives situasjon i Norge. Styret består av:

  • Sosionom Geir Audun Andersen (leder)
  • Cand.polit. Kirsten Frigstad
  • Tidligere overlege Johannes Thorvaldsen
  • Generalsekretær i HivNorge Anne-Karin Kolstad
  • Sykepleier Linda Skeie

Advokat Ole-A. Refsnes er fondets forretningsfører og sekretær. Han møter både i representantskap og i styre. Fondet har også regnskapsfører og revisor.