De første tilfellene av hiv ble rapportert fra byene New York og San Francisco i 1981, og i årene som fulgte utviklet sykdommen seg til å bli en verdensomspennende epidemi som ble omfattet av stor offentlig interesse, særlig av vestlig presse. Det ble fort klarlagt hvordan sykdommen smittet; fra mor til barn i svangerskapet, ved seksuell omgang og via blodsmitte.

På verdensbasis regner FN i dag med at ca. 35 millioner mennesker lever med hivinfeksjon, de fleste i Sør-øst Asia, Amerika og Afrika sør for ekvator. I Norge var det ved utgangen av 2013 i alt diagnostisert 5.371 personer med hiv hvorav 1.753 var kvinner. Hvor mange som lever med hiv i Norge er imidlertid ukjent siden noen er døde eller har forlatt landet.

Hvert år diagnostiseres mellom 140 og 220 nye personer med hiv i Norge. Hvem er så disse personene? Ut fra hensynet til oversiktlighet er det vanlig å gruppere hivpositive etter risikogrupper, noe som de senere år er blitt oppfattet som problematisk siden de enkelte personene innenfor disse risikogruppene kan føle seg stigmatisert som gruppe eller at forebyggende tiltak ikke når personer som ikke identifiserer seg med disse såkalte risikogruppene.

Det som har vist seg å være effektivt i forebyggende henseende er å fokusere på den enkeltes adferd og ikke på gruppetilhørighet. Et godt eksempel på dette er den tilfredsstillende distribusjonen av rene sprøyter blant sprøytebrukere som har holdt forekomsten av hiv på et lavt antall helt siden dette startet. Blant menn som har sex med menn er det likeledes gjort et betydelig forebyggende arbeid fra mange sider for å begrense antall hivinfeksjoner. Økt tilgjengelighet av og informasjon om bruk av kondom og hivtesting på gruppens egne premisser har vært avgjørende. Effekten av tiltakene har imidlertid vært noe omdiskutert.

Effektiv antiviral behandling mot hivinfeksjonen har vært tilgjengelig siden midten av 1990-årene og kombinasjonen av to eller flere legemidler har god effekt slik at de som i dag blir hivpositive kan forvente å få et like langt liv som de som ikke er smittet. Oppfølging fra helsevesenet er imidlertid en nødvendighet, både på grunn av bivirkninger og at noen blir motstandsdyktige mot de medisinene de bruker. Noen endelig kurerende behandling av hiv er ennå ikke funnet.

Dagens effektive medisiner har i tillegg gjort det mulig å forebygge hivinfeksjon hos nyfødte, å forebygge hivsmitte ved uhell med sprøytestikk, blodsprut og ubeskyttet sex med hivpositive, samt å forebygge hivsmitte ved inntak av antivirale medikamenter før sex med en som er hivpositiv.